Konsentrasjonsvansker, uro og hyperaktivitet er en usynlig utfordring både barn, ungdom og voksne kan oppleve. Betydelig grad av konsentrasjonsvansker og uro kan gi diagnosen ADHD, men mange kan ha konsentrasjonsproblemer av betydning uten å ha dennediagnosen. Konsentrasjonsvansker viser seg ofte ved at vedkommende har vansker med å holde oversikt, blir lett distrahert og kan kjede seg lett. I tillegg kan du observere at vedkommende er ekstremt pratsom, rastløs, har vansker med å sitte i ro, og er utålmodig, spenningssøkende og impulsiv. Det er ikke uvanlig at barn og unge med konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet også har tilleggsvansker som lese- og skrivevansker, personlighetsforstyrrelser, depresjon, angst og søvnvansker.

Kjennetegn på konsentrasjonsvansker, uro og hyperaktivitet: 

• Vansker med å holde oversikt
  ‍
• Blir lett distrahert
  ‍
• Kjeder seg lett
  ‍
• Er pratsom
  ‍
• Er rastløs
  ‍
• Har vansker med å sitte i ro
  ‍
• Utålmodighet
  ‍
• Er spenningssøkende
  ‍
• Impulsivitet
  ‍
• Kan ha store vansker med å regulere følelsene sine

Som trener er det viktig å ha forståelse for at utøver har vansker med å konsentrere seg – det er ikke noe utøver gjør med vilje for å være plagsom. Vær åpen og forståelsesfull, snakk med utøver i pauser, og før og etter treningsøkter slik at hun blir kjent med deg og du blir godt kjent med henne. Da er det lettere for deg å vite hvordan utøver best kan tilpasses for, i tillegg til at utøver blir trygg på deg.

Ha eventuelt også en åpen dialog med foresatte om hvordan utøver best kan tilrettelegges for. Tilrettelegging vil nemlig være individuelt i hvert enkelt tilfelle, selv om noen generelle råd kan være veiledende.

Ha fokus på en tydelig og presis instruksjon under treningsøktene, og se til utøver etter instruksjoner for å sjekke at hun har fått med seg beskjedene. Overse mindre fikling og forstyrrelser fra utøver, og ikke kjeft på utøver om hun ikke klarer stå stille. Pass likevel på å rydde bort utstyr og annet som kan tiltrekke seg utøver sin oppmerksomhet.  

‍
Legg opp økter slik at utøver får en opplevelse av mestring hver gang. Kanskje du noen ganger må endre på opprinnelig treningsplan for å få dette til – så sørg for at du alltid har en B-plan til opplegget ditt, og god oversikt over hva utøver trives med og mestrer. Det er ikke krise om ikke alt går etter planen!

‍

Snakk med utøver!
Det er viktig å huske på at ingen med konsentrasjonsvansker er like. Symptom og vansker kan utarte seg ulikt og ha ulik intensitet og varighet. Derfor passer ikke alle tiltak alle, og noen tiltak vil være unødvendige. Utøver kjenner seg selv og sine utfordringer best. Snakk derfor med utøver på tomannshånd om hva hun selv synes hjelper for å konsentrere seg bedre. Om utøver synes det er vanskelig å svare på, kan foresatte eller andre som kjenner utøver godt også være til hjelp.

Hva er utøver sine sterke sider?

Når du stadig vekk føler du ikke lykkes fordi det er slitsomt å konsentrere seg og de voksne kjefter og maser, da er det fort å miste mestringstro og motivasjon. I verste konsekvens kan vi oppleve at utøver ikke vil komme på trening lengre – og det er jo kjempesynd når vi vet hvor viktig fysiskaktivitet er for fysisk, psykisk og sosial helse.

Men, spiller vi på de egenskapene og ferdighetene som utøver virkelig mestrer, så våkner kanskje mestringstroen igjen. Bruk slike øvelser hyppig i treningen, slik at utøver opplever trening som noe positivt og givende.  

Ros fremfor kjeft

Som med de aller fleste, så trives nok utøver bedre med å få ros når hun gjør noe bra, enn kjeft når hun går noe mindre bra. Barn og unge med konsentrasjonsvansker responderer ofte enda dårligere på kjeft enn det andre gjør, fordi det er utfordrende for de å tenke konsekvenser og frem i tid.

Hyppige positive tilbakemeldinger når aktiviteten gjøres som forventet og når du ser fremgang

Vær raus med positive tilbakemeldinger når utøver gjør det som er gitt beskjed om. Da øker sannsynligheten for at utøver gjentar atferden. Berøm også fremgang, liten som stor, uavhengig om det er relatert til idrettsferdigheter eller oppførsel under treningen.

Korte belønningsintervall

‍Ikke la det gå for lang tid før det gis belønning (ros, selvvalgte øvelser, oppmuntringer osv). Heller del det opp i små etapper. Selv med en stor belønning er det vanskelig og av og til umulig å holde konsentrasjonen oppe og ikke miste fokus.

Vær tydelig og konkret, men kortfattet i beskjeder og instruksjoner.‍

Gjør det så enkelt som mulig. Begynn med de store linjene, og ta heller detaljer i instruksjonen underveis, gjerne etter at øvelsen er i igangsatt.

Visuell instruksjon‍

Det kan være en stor fordel å vise øvelser og bruke mye visuell instruksjon fremfor bare verbal korrigering. Mange barn med konsentrasjonsvansker svært dyktige å kopiere andre, og lærer best på den måten.

Påminnelser

‍Selv om du kanskje har gått gjennom en oversikt over aktiviteter som skal skje under samlingen i starten av økten, vil utøver trolig trenge flere gjentagelser på hva som skal skje, og påminnelser på hva som er sagt tidligere. Utøver kan nemlig ha utfordring med tidsbegrep. Hva som kommer først, deretter og sist kan derfor være vanskelig å holde oversikt på, forstå og ikke minst å huske. Vær tålmodig og vis forståelse for at ting må repeteres.   

Få gjentakelser og repetisjoner‍

Som trener har du ofte lyst å gjøre mange gjentakelser og terpe gjennom repetisjon. Det er en utfordring for de med konsentrasjonsvansker. Mens andre barn og unge ofte blir bedre og bedre med repetisjon, vil ofte barn og unge med konsentrasjonsvansker prestere best de første repetisjonene. Ved mange gjentakelser ser du ofte at på tross av innsats, så går kvaliteten på øvelsene ned. Dette kan skape mye frustrasjon og irritasjon. Derfor er det viktig å variere treningen mye og ofte, med relativt få repetisjoner av samme øvelse.

Fokus på prestasjon ikke resultat‍

Det er best å ikke sammenligne for mye med andre barn og unge. Noen har et stort konkurranseinstinkt, og det kan skape utfordringer da barn og unge med dårlig impulskontroll kan være både dårlige tapere og dårlige vinnere. Derfor er det bedre om de måles opp mot egen framgang og konkurransen med andre tones ned.

Forklar hvorfor øvelsen gjøres

‍De fleste liker å vite hvorfor vi gjør noe – det må ha en mening. Dersom utøver ikke forstår hvorfor aktiviteten gjøres oppleves den som meningsløs og unyttig. Motivasjonen til å gjennomføreaktiviteten daler da raskt. Vis til konkrete situasjoner fremfor generelle eksempler. For eksempel kan du heller si «Når vi øver på å løpe, kan vi løpe fortere og lengre enn motstanderen, slik at vi kan score flere mål», enn å si at «du får god kondisjon av å løpe».

Starthjelp

‍Ofte er den største utfordringen å komme i gang – ikke fordi utøver ikke orker eller gidder, men fordi det er utfordrende å strukturere seg og vite hva du skal begynne med. Gi en enkel og tydelig beskjed til utøver som et «Trinn 1» i oppgaven, for eksempel «Ta på deg en gul vest». Når oppgaven er utført, gir du neste beskjed «Gå bort til de andre på det gule laget».

Overse fikling

‍Så lenge utøver sine handlinger ikke er til skade eller til stor irritasjon for de andre i gruppen, så bør du overse mindre fikling og bevegelser.  

Forbered utøver i forkant av aktivitetsoverganger.

Si i fra en tid før aktiviteten slutter. Fortell også hva som skal skje etterpå. Siden tidsbegrep kan være utfordrende for noen, forklar heller tid med konkrete aktiviteter ( «Vi avslutter når du har sentrert fem ganger til Lisa») fremfor å bruke abstrakte tidsbegrep («Vi avslutter om tre minutter»).

Unngå rot i rommet og andre ytre forstyrrelser. ‍

Utstyr som ikke er i bruk eller foreldre og søsken på sidelinjen kan fort bli mer interessant for utøver enn aktiviteten, og særlig i samlingssituasjoner. Planlegg derfor godt hvilket utstyr du har behov for i hver enkelt øvelse. Ofte gjelder reglen «Less is more» - jo mindre utstyr, jo bedre.

Vær tilgjengelig, men gi også rom

‍Utøver kan trenge litt ekstra en-til-en oppfølging, slik at hun føler hun blir sett og forstått, og slik at du kan gjøre tilretteleggingstiltak ut i fra oppgave, situasjon og utøver sin reaksjon. Likevel – utøver trenger også rom til å prøve og feile selv. Ingen liker å ha en voksen hengende over seg «24/7». Men følg likevel med, slik at du er klar til å trå til med hjelp når der er behov –og gjerne litt før utøver selv ser at det er et behov.

Pauser‍

Barn og unge med konsentrasjonsvansker kan fort bli slitne siden mange tar inn «alt» av sansestimuli. En kortere pause fra de andre i gruppen og fra aktivitet kan derfor være nyttig, og bør være lagt opp til hyppig. For at utøver likevel skal kunne føle mestring og kjenne seg nyttig og som en del av gruppen, kan Truls gi pause til utøver, men samtidig involvere henne i gruppen, i form av at utøver kan være med å hente utstyr, legge klart til en ny øvelse eller være dommerassistent. På denne måten får utøver tatt del i aktiviteten, samtidig som hun får en liten pause.

Når ingenting fungerer

‍Selv om du har tilrettelagt alt du kan, kan likevel utøver ha en dårlig dag som alle andre, og kan «gå i lås». Unngå da å presse utøver for mye. Gi henne tid og rom, men samtidig nok oppmerksomhet til at hun føler seg sett. Da unngår du konflikter.

Refleksjonsoppgave: 
‍Skisser en treningsøkt for utøver. Hvordan vil du legge opp økten for at utøver skal få oppleve mest mulig trygghet, mestring og bevegelsesglede? 

‍

• Aktiviteter med enkle og klare regler
  ‍
• Aktiviteter som kan avsluttes enkelt når konsentrasjonen går bort
  ‍
• Aktiviteter som ikke krever kø eller annen «pause»-aktivitet
  ‍
• Aktivitet som spiller på utøver sine sterke sider og som hun føler hun mestrer godt
  ‍
• Aktivitet som krever enkelt og lite utstyr
  ‍
• Aktiviteter i mindre grupper
  ‍
• Individuelle aktiviteter fremfor lagidretter
  ‍
• Aktiviteter som ikke bærer preg av konkurranse

Husk at dette er generelle tips. Det er store individuelle forskjeller på hvilke aktiviteter utøveren kan trives med og kan mestre. Det er ikke sikkert alle av tipsene over fungerer like godt på den utøveren som du har fremfor deg.

Refleksjonsoppgave:
Hvilke øvelser, idretter eller sporter tenker du kan være aktuelle for utøver? 

Idretter som kan fungere godt for utøvere med konsentrasjonsvansker:  

• Friidrett
  ‍
• Stuping
  ‍
• Turn
  ‍
• En del individuell dans
  ‍
• Skating
  ‍
• Alpint
  ‍
• Snowboard
  ‍
• Parkour
  ‍
• Klatring
  ‍
• Kiting
  ‍
• Motorsport
  ‍
• Esport
  ‍
• Kampsport (mønster/kata)

Idretter som kan fungere godt for utøvere som ikke er så glad i fart og spenning (men som fort kan kjede seg om det ikke er konkurranse): 

• Svømming
  ‍
• Sykling
  ‍
• Langrenn
  ‍
• Padling
  ‍
• Roing

Husk at dette er tips basert på erfaring. Det er store individuelle forskjeller på hvilke aktiviteter utøvere kan trives med og kan mestre.
Det er ikke sikkert alle av tipsene over fungerer like godt på den utøveren som du har fremfor deg, så vurder alltid den enkelte utøver sine ønsker og behov.

‍

Ønsker du og lære enda mer om hvordan du som aktivitetsleder eller trener kan legge til rette for mestring, bevegelsesglede og trygghet hos alle utøvere?

Med utgangspunkt i temaene på nettsiden, arrangerer Knutepunktet flere ulike kurs som gir deg mulighet til å lære mer om, reflektere over og øve på problemstillinger du kan møte på i trenerhverdagen.

Les mer om kursene her.