Hverdagen for barn og ungdom kan være utfordrende, og for noen, ekstra vanskelig. Enkelte barn og unge lever under svært utfordrende hjemmeforhold, de kan ha det vanskelig på skolen, de kan føle at de ikke passer inn eller at de blir ekskludert fra vennegjengen, klassen og lignende. Følelsen av å være mislykket og ikke være god nok kan også være avgjørende faktorer. I slike tilfeller kan veien til et usunt miljø med rus og kriminalitet bli kortere, og faren for å søke til disse miljøene blir større.

Tegn som kan tyde på at en person driver med eller er avhengig av rusmidler kan være forskjellige og av ulik styrke, basert på hvor langt vedkommende har kommet i forløpet. Derfor er det også viktig å fange dette opp så tidlig som mulig for å starte eventuell behandling eller bistå med å finne eller bevare en meningsfull fritid i et trygt, sunt og mestringsorientert miljø.

Avhengighet kan gi symptomer som irritabilitet, ukonsentrasjon og trøtthet. Det kan gi økt stressnivå eller vedkommende kan kjenne på engstelighet. Det kan også vise utslag i pupillene (store eller små pupiller), personen kan fremstå som likegyldig, virke aggressive, eller gi uttrykk for paranoide tanker. Samtidig kan det ofte merkes en endring i både humør og temperament.

Uavhengig av årsaken er det viktig å forebygge slik at barn og ungdom forblir i sunne, aktive og trygge miljø. På samme måte er det viktig at idrettslaget, trener/lærer og voksenpersoner som er i kontakt med barn og unge er observant, og ved mistanke, utviser ansvar og bidrar i arbeidet for å forhindre dette.

Avhengighet, rusbruk og utenforskap kan kjennetegnes ved at vedkommende:

• Gradvis forsvinner ut av sin vante krets og over i et mer usunt miljø
  ‍
• Er mer irritabel likegyldig
  ‍

• Er mer ukonsentrert
  ‍
• Er spenningssøkende
  ‍
• Er oppmerksomhetssøkende
  ‍
• Røde øyne, unormalt små eller store pupiller
  ‍
• Unnvikende, møter ikke blikket
  ‍
• Fremstår som engstelig
  ‍
• Kroppslig uro, klarer ikke å sitte stille
  ‍
• Opplevde endringer i både humør og temperament
  ‍
• Gir uttrykk for paranoide tanker
  ‍
• Rusmidler blir altoppslukende og skaper sosiale utfordringer
  ‍

Hva kan være mulige årsaker til avhengighet, rusbruk og utenforskap?

• Vanskelige forhold i hjemmet eller på skolen
  ‍
• Opplevd utenforskapsfølelse, ekskludert fra treningskamerater
  ‍
• Følelsen av å ikke være god nok, ikke strekke til eller ikke mestre de utfordringer som blir gitt
  ‍
• En følelse av å ikke passe inn
  ‍
• Trenger adrenalin eller spenning i hverdagen
  ‍
• En mangeltilstand, ønsker oppmerksomhet og anerkjennelse
  ‍
• Det nye miljøet, rusmidler er blitt altoppslukende
  ‍
• Ett stort ytre press som ikke kan etterleves

Det er viktig å påpeke at de skisserte punktene kun er ment for å gi et bilde på hva som kan være årsaken. Hvert enkelt tilfelle vil være ulikt og det er derfor viktig å ta seg tid til å bli kjent med vedkommende det gjelder og håndtere situasjonen ut fra det.

Ikke skap unødvendig hysteri‍

Ved at aktivitetslederen møter utøveren på en rolig og avbalansert måte med et tydelig og konkret budskap kan han opprettholde tilliten som utøver har til han. Istedenfor å skjelle utøver ut for å komme ruset på trening kan han be utøver om å gå hjem for å sove av seg rusen og ikke møte opp slik på trening igjen, da dette ikke godtas. Slik sett vil tilliten mellom utøver og aktivitetslederen bli ivaretatt. Ved at aktivitetslederen ønsker utøver velkommen til trening igjen neste uke vil utøver fremdeles føle seg som en del av laget og at hun/han ikke har ødelagt sjansen sin hverken i forhold til aktivitetslederen eller laget. Det er viktig å ha i bakhodet at dette er en hendelse som må følges opp i etterkant, men selve treningen hvor utøv er ruset vil hverken være riktig tidspunkt eller utgangspunkt for en slik samtale. Dersom utøveren er under 18 år, må foresatte involveres. Dette bør gjøres i samråd med utøver, eller hvert fall at utøver er informert om at samtale med foresatte vil finne sted. Ettersom aktivitetslederen har en grunnleggende bekymring knyttet til utøver, i tillegg til enkelthendelsen, er det desto mer avgjørende med oppfølging i etterkant.

Den gode praten‍

For å bedre forstå hva utøver gjennomgår og tenker, er det viktig å ta seg tid til en samtale (på tomannshånd) hvor aktivitetslederen lytter til det utøver har å si. Viktige faktorer for en vellykket samtale er blant annet å ha nok tid avsatt, gi utøver tid til å fortelle i sitt tempo, godta at utøver kanskje ikke vil dele alt i den første samtalen og at dette kan kreve oppfølgingssamtaler. Aktivitetslederen må tydelig vise at han lytter til utøver sine ord og ønsker han/hun vel. Ofte vil det være lettere å få til en god samtale dersom det gjennomføres en spennende eller morsom aktivitet sammen. Dette vil kunne oppleves som mindre ubehagelig og samtalen vil ofte gå lettere, istedenfor å sette seg ned rundt et bord for å snakke om det som er vanskelig.

Et sunt, trygt og rusfritt miljø‍

Det er viktig at utøver beholder et alternativ til rus- og kriminalitetsmiljøet som har blitt det utøver kjenner til utenom trening. Utøver må få delta i et trygt og inkluderende miljø hvor hun kan bygge nye vennskap og som på den måten vil bidra til å holde en god kurs i livet. Det vil være svært positivt for utøver å oppleve en meningsfull fritid sammen med andre, et sted hvor utøver kan få utfordret seg, kjenne på mestring og gjerne få bidra med sin kompetanse.

Meningsfull aktivitet og kompetanseheving‍

For å inkludere utøvere ytterligere i idrettslaget vil det være hensiktsmessig å tildele ansvar og kompetanseheving der det vil være formålstjenlig. På denne måten får idrettslaget flere ressurser å spille på, samtidig som enkeltutøvere vil bygge et sterkere eierskap til idretten og klubben, hvor utøver vil føle seg nyttig og ansvarliggjort som følge av tillit fra aktivitetsleder eller administrasjon. Kompetansehevingen kan være i form av sertifisering (eks. brattkort, våttkort) eller kurs for å bli trener/dommer eller lignende. Det er naturlig nok viktig å vurdere i hvilken grad utøveren er klar for et litt større ansvar, det viktigste med kompetansehevingen må være at utøveren opplever større grad av mestring og glede knyttet til sin aktivitet.

Rom for alle personligheter‍

En viktig faktor for at utøver skal føle seg anerkjent og inkludert handler om at hun skal bli godtatt for den hun er. Treningsmiljøet bør derfor være bygget på aksept for ulikheter. Et inkluderende miljø hvor alle er like mye verd, en arena hvor utøvere og trenere støtter hverandre og heier på hverandre. Aktivitetslederen bør derfor vise respekt, åpenhet og forståelse i møtet med utøvere. På denne måten er det større sannsynlighet for at utøverne trives og forblir i idrettslaget.

Anerkjenne og verdsette‍

Faktorer som den gode samtalen med treneren, hei og ha det i aktivitetssammenheng, at tanker og innspill møtes med respekt og aktiv lytting, positive tilbakemeldinger underveis i økten, påminnelse om at utøver er «god nok».

Ros og tilbakemeldinger‍

Utøver vil på lik linje som sine medutøvere ha et stort utbytte av å få ros for de tingene utøver mestrer og gjør bra. Tilbakemeldinger og korreksjoner bør gis på en forståelig og konstruktiv måte slik at utøver ikke misforstår tilbakemeldingen. Kjeft fungerer sjeldent og for utøver vil det kanskje gjøre at en blir mer likegyldig til aktiviteten, samtidig som det vil virke mot sin hensikt i henhold til å møte utøver på en respektfull måte. For utøver, som allerede føler seg utenfor, kan en negativ kommentar eller kjeft være enda mer utfordrende å håndtere enn for sine medutøvere, samtidig som det kan være en trigger for temperamentet.

Være et forbilde og en veileder‍

Utøverne har behov for et tydelig og godt forbilde som både utrykker og handler på en respektfull måte. Det vil ikke være nok å snakke om respekt og likeverd dersom aktivitetslederen utviser noe annet i praksis. Det må være samspill mellom ord og handling. Aktivitetslederen må derfor være bevisst sine handlinger og huske på hvilken rolle han har som forbilde og veileder.

Ta kontakt med styret eller ressurspersoner i skolen‍

I en bekymringssak bør administrasjon eller styret i idrettslaget involveres slik at treneren ikke står alene i utfordringen. Disse har antageligvis gode råd og kan komme med veiledning i situasjonen. Trenere kan alltid be om støtte i vanskeligsituasjoner fra gruppestyre/hovedstyre i klubben. Kanskje har laget en god lagleder som kan være en støttespiller i best mulig håndtering av saken?

Legg til rette for samarbeid med foresatte

Dersom utøver er under 18 år og aktivitetslederen sin bekymring vedvarer kan det være hensiktsmessig å involvere foreldrene gjennom en prat. For å bevare tillitten til utøver er det viktig at hun ikke føler seg overgått og aktivitetsleder bør derfor på forhånd informere utøvere om at han vil gjennomføre en foreldrekonferanse.

Antidoping Norge – ren utøver og rent idrettslag‍

I henhold til en eventuell doping eller narkotikaproblematikk kan det være formålstjenlig for klubben å gjennomføre ren utøvere-læringsprogrammet til Antidoping Norge. Dette er et viktig verktøy i antidopingarbeidet i både skole og idrettslag og bør gjennomføres av både utøvere, trenere, ledere og støtteapparatet. For å få best nytte av et slikt kurs kan idrettslaget be om at en representant fra Antidoping Norge holder et foredrag for idrettslaget, hvor idrettslaget også kan få svar på eventuelle spørsmål.

Refleksjonsoppgave:
Skisser en aktivitetsøkt for Trine. Hvordan vil du legge opp økten for å bevare motivasjonen til Trine og samtidig få henne til å føle at hun passer inn?

• Legg til rette for nok utfordring i aktivitetene
  ‍
• Legg til rette for aktiviteter med fart og adrenalin (eks. klatring, paintball, amerikansk fotball, rafting)
  ‍
• Legg opp til aktiviteter eller øvelser som Trine mestrer eller har stor sannsynlighet for å få til
  ‍
• Velg samarbeidsaktiviteter for å bli bedre kjent
  ‍
• Benytt små grupper og bytt om på gruppene ofte for å styrke samholdet i gruppen
  ‍
• Legg til rette for at Trine opplever seg som meningsfull, for eksempel ved å tilby kompetanseheving eller ved å la utøverne instruere og veilede hverandre på sine sterke felt

Refleksjonsoppgave:
Vil du endre på aktivitetsøkten nå? Hvorfor?

‍

Husk at det er store individuelle forskjeller på hvilke aktiviteter utøvere kan trives med og kan mestre.
Det er ikke sikkert alle av tipsene over fungerer like godt på den utøveren som du har fremfor deg, du må derfor alltid vurdere den enkelte utøver sine ønsker og behov.

‍

Ønsker du og lære enda mer om hvordan du som aktivitetsleder eller trener kan legge til rette for mestring, bevegelsesglede og trygghet hos alle utøvere?

Med utgangspunkt i temaene på nettsiden, arrangerer Knutepunktet flere ulike kurs som gir deg mulighet til å lære mer om, reflektere over og øve på problemstillinger du kan møte på i trenerhverdagen.

Les mer om kursene her.