Frykt og redsel er normale reaksjoner som skal beskytte oss mot farlige situasjoner. Dersom noen opplever overdreven frykt eller bekymring for situasjoner som er ufarlige og samtidig opplever at dette går utover livskvalitet og hverdagslig funksjon, kan det defineres som en angstlidelse. (Helse Norge og Rådet for Psykisk Helse).

Angstsymptomene er ufarlig, men likevel veldig ubehagelig. Symptomene kan komme til utrykk som både psykiske og fysiske plager, slik som: økt svetting, skjelving, hodepine, kvalme, hjertebank og svimmelhet, for å nevne noe. Angst har et bredt spekter av følelser som varierer stort fra person til person. Det finnes flere ulike former for angstlidelser, hvor følelsen av angst kan være alt fra engstelse til panisk katastrofefølelse.

Sosial angst kan defineres som redsel for å gjøre feil eller dumme seg ut i offentlige settinger. Vedkommende har ofte en opplevelse av at andre ser negativt eller kritisk på dem og kan i ettertid analysere situasjoner som verre og mer kritisk enn realiteten. Sosial angst kan være ekstra utfordrende i fysisk aktivitet hvor vedkommende gjerne føler seg ekstra synlig, i tillegg til at garderobesituasjonen kan gjøre det enda mer anstrengende.

Angst og sosial angst kan kjennetegnes ved at utøveren er:

• Tilbaketrukket
  ‍
• Lite deltagende
  ‍
• Opplever fysiske symptomer som kvalme og hodepine
  ‍
• Unngår enkelte situasjoner
  ‍
• Ikke vil vise seg frem, presentere foran andre
  ‍
• Uttrykker frykt for å dumme seg ut
  ‍
• Enkelte kan også ha behov for kontroll og forutsigbarhet

Ved å legge til rette for et inkluderende aktivitetsmiljø med fokus på å mestre, samarbeide og støtte hverandre kan det bygges et miljø med gode forutsetninger for å ivareta både utøver gruppen og utøveren. Et inkluderende og støttende treningsmiljø vil være en avgjørendefaktor for at utøveren skal oppleve trygghet på trening.

Det er således også betydningsfullt at aktivitetsleder viser imøtekommenhet og en genuin interesse for å hjelpe utøveren til å finne gode løsninger som kan fungere både for utøverne og resten av gruppen. Ved å ta tiden til hjelp, gjennomføre gode samtaler hvor aktivitetsleder viser interesse for å lytte til utøveren sine følelser og samtidig gi tid og rom når det trengs, vil sannsynligheten for å bevare utøveren i gruppen være større.  

Et viktig aspekt for at utøveren på sikt kan dempe følelsen av angst er å tidvis og gradvis utsette seg selv for de ubehagelige situasjonene. Da er det viktig at aktivitetsleder legger til rette aktivitetsmiljøet, og har en gjennomføringsplan sammen med utøveren som gjør det mulig å utfordre seg på dette på en trygg og god måte. Her er det viktig med en balansegang som gjør at utøveren til enhver tid føler det er overkommelig og ikke oppleves som umulig.

For å ivareta utøveren på best mulig måte bør også foresatte involveres slik at utøveren kan få tilrettelegging også på andre områder enn i idretten. Ut i fra SMS’en aktivitetsleder fikk tilsendt av utøveren er det sannsynlig at han er den eneste som vet hvordan utøveren har det. Da er det særlig viktig, etter dialog med utøveren, å involvere foresatte. Sammen med foresatte, og utøveren selv, kan de finne gode løsninger som også kan overføres til andre arenaer, slik som i skolen, hjemme og ellers på fritiden. Dette kan også bidra til at personer rundt utøveren bidrar til å redusere forventningspresset, slik at situasjonene vil føles litt lettere og mer håndterlig.

Den gode samtalen, hvordan har utøveren det?‍

Kan det være angst som er årsaken til den gjentagende hodepinen og kvalmen? Ta en prat med utøveren for å høre hvordan han virkelig har det og hva han syntes er vanskelig. Det er viktig å vise utøveren at han kan stole på deg og at du ønsker å tilrettelegge både trening og eventuelle kamper etter hvordan det vil være best for utøveren. Foresatte bør også bli med i en dialog, men da er det viktig at utøveren er informert om dette slik at tilliten og relasjonen mellom utøver og aktivitetsleder blir ivaretatt. Sammen med utøveren kan dere nå komme frem til hvordan det best kan legges opp for at utøveren både kan utfordre angsten, men samtidig føle at det er overkommelig.

Viktigheten av oppfølging‍

Når aktivitetslederen, utøveren og eventuelt foresatte er kommet frem til en strategi for å opprettholde fremtidig deltagelse er det således avgjørende at denne planen blir fulgt opp og at det jevnlig foretas dialog mellom aktivitetsleder og utøver for å sikre at intensjonen blir møtt. Her må det også være rom for å endre praksis underveis. Det er også viktig å finne en balansegang i forhold til at utøveren selv bør få muligheten til å avgjøre hvorvidt og når han ønsker å ta opp sine utfordringer.

Utøver sin egen evaluering‍

I tillegg til å følge opp tiltakene underveis kan det være fordelaktig at utøveren selv kan komme med en evaluering etter en tid, i forhold til hvordan han opplever det å være i aktiviteten og i gruppen. Er det behov for ytterligere oppfølging fra helsesøster, psykolog eller lege? Det er også viktig å huske på at det vil ta tid og ikke minst være krevende for utøveren å delta på aktivitet og gjennomføre de oppgaver han står ovenfor. Vær derfor tålmodig og forståelsesfull i prosessen og ha i bakhodet at tilretteleggingen gjerne endres underveis.

Unngå sykeliggjøring‍

Det er viktig at utøveren fremdeles føler seg som en av de andre og blir behandlet mest mulig likt i forhold til resten av utøverne. Aktivitetsleder bør derfor være oppmerksom på hvor mye og hvilken type oppmerksomhet han gir til utøveren i løpet av en økt. Foruten selve samtalene, som foregår utenfor treningstid, er det derfor viktig at aktivitetslederen i størst mulig grad unngår å forskjellsbehandle utøveren.

Generelle tiltak istedenfor individuelle‍

For å unngå at utøveren blir veldig synlig er det viktig at tilrettelegging og tiltak gjøres mot hele gruppen fremfor kun på individ nivå mot utøveren. Slik som for eksempel at all aktivitet foregår i mindre grupper, at hele utøvergruppen deles i to eller tre i forbindelse med garderobe situasjonen og at konkurranseelementet tones ned for hele gruppen.

Inkluderende og mestringsorientert miljø‍

Fokuser på å skape et treningsmiljø hvor alle føler seg inkludert og opplever at de mestrer aktiviteten og øvelsene. Et miljø hvor utøvere kan støtte hverandre fremfor å se på hverandre som konkurrenter. Dette vil være et viktig aspekt for at utøverne og utøveren vil bruke mindre tid på å sammenligne seg opp mot hverandre. Legg gjerne opp til enkle samarbeidsoppgaver i små grupper hvor utøverne blir bedre kjent og tryggere på hverandre. Mindre fokus på konkurranseaktiviteter og hvem som vinner vil også bidra til å legge et større fokus på oppgaven og utførelsen, istedenfor hvem som er best.  

Senke forventningene og presset‍

I tillegg til å bygge et inkluderende og mestringsorientert miljø er det viktig at utøveren opplever at det er rom for å feile og at gruppen har et normalisert forhold til det å prøve og feile. Det viktigste må være å delta og gjøre sitt beste. Aktivitetslederen bør derfor gjennom sin trenerrolle vise til at dette er en viktig del av prosessen med å utvikle seg.

Forutsigbarhet og rammer‍

For utøveren er det viktig på et tidlig tidspunkt å vite hva som skal skje i den aktuelle økten og hva som forventes av han. Aktivitetslederen bør derfor informere utøveren i god tid i forkant om hva som skal gjennomføres. Da har de samtidig en mulighet for ytterligere tilrettelegging dersom utøveren opplever behov for det.

Mindre grupper‍

Ettersom et viktig aspekt ved sosial angst handler om frykten for å bli vurdert negativt av andre vil det være hensiktsmessig å gjennomføre aktiviteten i mindre grupper. Dette gjør at det vil være færre personer som potensielt sett kan vurdere utøveren og det kan da være litt lettere å delta på lik linje med de andre deltakerne. Samtidig vil det være enklere for utøveren å utvikle sosiale relasjoner med de andre utøverne, noe som også vil gjøre utøveren tryggere i aktiviteten.

Pauser ‍

Dersom utøveren opplever at angsten blir for stor, eller forverret av enkelte hendelser kan han ved et enkelt signal trekke seg litt tilbake for å få noen minutters pause. En avtale om «pause» på forhånd bidrar også til å senke terskelen for å prøve nye ting eller utfordre seg selv, da utøveren vil være trygg på at han kan trekke seg litt tilbake dersom det blir for mye. Det kan således fungere som en oppmuntring til å gi nye aktiviteter eller øvelser et forsøk.

Deltagelse i kamper‍

For at utøveren ikke skal føle seg ekskludert fra laget på grunn av mindre spilletid enn de andre utøverne er det viktig at aktivitetslederen tar en god prat med utøveren. Kanskje kan de komme frem til enkelte kamper som vil være lettere for utøveren å delta på. Gjerne kamper som er mindre avgjørende eller fordi det er færre på tribunen. Kanskje er det behov for mindre spilletid om gangen slik at utøveren kan få mulighet til å trekke seg tilbake når han har behov for det. Likevel er det viktig at det er en viss enighet og forståelse mellom aktivitetsleder og utøver i denne situasjon nettopp for at utøver skal vite at han/hun fortsatt er like mye ønsket på laget og som spiller i kampen.  

Garderobekultur‍

For utøveren kan det være ekstra vanskelig å skulle skifte samtidig som de andre guttene, han føler de ser kritisk på han og han har vansker for å skjule den uroen han føler. For å gjøre situasjonen mer komfortabel for utøveren kan det legges til rette for at han/hun, og evt. en/to kompiser han/hun føler seg trygg på kan få tilgang til garderoben litt tidligere enn de andre. Kanskje er det nok garderober til at det er mulig å dele gruppen slik at det blir færre i hver garderobe, dette er et mindre synlig tiltak hvor utøveren vil bli behandlet mest mulig likt som de andre.

‍

• Aktiviteter gjennomført i mindre grupper
  ‍

• Aktiviteter hvor alle gjennomfører øvelsene samtidig
  ‍
• Aktiviteter som ikke gir vinnere og tapere
  ‍
• Aktiviteter/leker som utøveren trives med og føler seg trygg på
  ‍
• Aktiviteter som kan gjennomføres i eget tempo
  ‍
• Aktiviteter som gjør at utøveren blir mindre synlig for de andre i gruppen
  ‍

Husk at det er store individuelle forskjeller på hvilke aktiviteter utøvere kan trives med og kan mestre.
Det er ikke sikkert alle av tipsene over fungerer like godt på den utøveren som du har fremfor deg, så vurder alltid den enkelte utøver sine ønsker og behov.

‍

Ønsker du og lære enda mer om hvordan du som aktivitetsleder eller trener kan legge til rette for mestring, bevegelsesglede og trygghet hos alle utøvere?

Med utgangspunkt i temaene på nettsiden, arrangerer Knutepunktet flere ulike kurs som gir deg mulighet til å lære mer om, reflektere over og øve på problemstillinger du kan møte på i trenerhverdagen.

Les mer om kursene her.